Roy-Sverre Johansen

Vi satt sammen utenfor hjemmet deres i Nasaret. Stjernene hadde alt kommet frem på himmelen og en mild vind gjorde aftenen behagelig.
«Du, Josef, hvordan opplevde du den natten da engelen besøkte deg?», spurte jeg. «Du må jo ha blitt veldig skremt av et så uventet besøk?» Han svarte ikke umiddelbart, bare så på meg med et lite smil. Så snudde han seg mot stjernehimmelen og begynte sin fortelling.

«Vel, skremt og skremt. Som du sikkert vet har alle jøder i flere tusen år ventet på at Messias skulle komme. Herren Gud hadde sagt gjennom profetene at han ville sende en Frelser til vår jord for å gjenopprette forbindelsen mellom Gud og mennesker igjen. Du vet, det som skjedde i Edens hage, var at det fine fellesskapet Adam og Eva hadde med Gud ble brutt når ulydigheten var et faktum, og slik kom synden inn i verden. Så da engelen kom til meg ble jeg selvfølgelig litt skremt, men ordene fra Skriftrullene om at Gud ville sende en redningsmann ble vekket, og det ga meg en følelse av å få være en del av Guds plan. For det engelen sa til meg, var jo at Maria, min trolovede, skulle bli mor til verdens frelser.»

Jeg prøvde å sette meg inn i den opplevelsen, men kunne ikke tro at det skulle være så enkelt å godta at hverdagen skulle bli snudd opp-ned på den måten. Jeg spurte Josef om han ikke først og fremst hadde følt usikkerhet. Han snudde seg mot meg og nikket.
«Jo, selvfølgelig! Jeg var usikker – helt fram til jeg så på den lille pjokken som lå der i krybben. Ja, du skjønner, det var nemlig ikke plass til oss noen andre steder, så vi måtte ta til takke med en stall. Men i den stallen tenkte jeg på det som står i Jesaja-profetien; «Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» Og så tenkte jeg på noe engelen sa: «Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

«Et øyeblikk, Josef. Det du sier der, er akkurat den situasjonen jeg lever i. Hadde Jesus blitt født i 2020, hadde det ikke vært mye rom for han her, heller. Du ser, vi fyller opp hverdagene og sinnene våre med så mye at vi ikke har plass for Jesus i våre liv. Vi spør hverandre om vi er klar til jul, og så strever vi med å få alt på plass innen høytiden begynner. Vi springer rundt og kjøper gaver, baker, forbereder selskaper, gjør rent i huset og spiller julesanger. For alt må jo være ferdig til jul. Men julen må da vel inneholde noe mer enn dette?»

Josef nikket igjen og tenkte tilbake. «Ja, det handler om noe mer enn det. Som liten gutt kom Jesus ofte opp på fanget mitt og ba meg fortelle alle de utrolige historiene fra gamle dager; om Abraham, Moses, David og profetene. Og jeg fortalte – igjen og igjen. At det hadde festet seg, kom for dagen da vi var i Jerusalem og vi fant ham i prat med prestene, han var bare tolv år den gangen.» Josef måtte smile av minnene, og fortsatte. «Jesus likte å være sammen med folk, alle typer mennesker, og hvor han enn kom, skaptes det liv og begeistring rundt ham.» Josef lukket øynene, han var sikkert et helt annet sted. Jeg var full av tanker, så jeg ble sittende stille ved siden av ham. Men ordene i den gamle Grundtvig-salmen fikk et litt dypere innhold der under stjernehimmelen i Nasaret: «Kom, Jesus, vær vår hedersgjest. Hold selv i oss din Julefest! Da skal med Davids harpens klang, Deg takke høyt vår jubelsang!»

KILDEN til alt liv og helse har sitt utspring i Gud. Han er den som skapte mennesket – deg og meg, til å leve i Hans nærhet og godhet.

« Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.»  1.mos. 1:31

Før syndefallet levde menneskene i en tilstand der alle de sykdommer vi kjenner idag, var helt ukjente. Mennesket var i harmoni, både med Gud, seg selv og naturen. Dette var Guds store plan for hele menneskeheten, at de skulle eie Hans liv i frihet.

Men gjennom vår ulydighet mot Gud og hans Ord, kom djevelen med sitt vesen inn i vår verden, og ved det, kom også synd, sykdom, og død – mennesket kom i disharmoni, og det fine forholdet mellom Gud og oss ble ødelagt. Det er sant som Jesus sier i Johannes evang. kap.10 vers 10:

« Tyven ( djevelen ) kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og ha overflod.»

Vi har en dobbelt natur; en legemlig og en åndelig, og begge ble berørt under syndefallet. Hvor fantastisk det er å vite at ved Jesu død på Golgata, gjenopprettes både det legemlige og det åndelige; nemlig vår sjel og vår kropp.                                   Ved Jesu blod blir vi renset og helbredet fra all synd, og ved Jesu sår mottar vi legedom for vår kropp.

Det er ingen som har en dypere forståelse for mennesket enn Jesus Kristus, og det er heller ikke noen som kan hjelpe menneskene slik som Han. Når Jesus, som alltid gjorde Guds vilje, har brakt tilveie legedom og frelse på Golgata, da må det også være Guds vilje at vi skal ta imot den. Og fra 1.Mosebok til Åpenbaringsboken understrekes det at; Guds vilje frigjør menneskets ånd, sjel og legeme fra synd, og effekten av synden; som er sykdom, frykt og død.

« Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig.» 3.Johannes brev vers 2

« Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan være fullkommen «  Joh. 15: 11

I samtale med sine disipler gjør Herren Jesus det klart, at veien til fullkommen glede er å vinne andre for ham. Ingen kan få del av den fullkomne glede som finnes i Kristus, med mindre han vinner mennesker for Ham.

Utallige vitner kan bekrefte at det finnes ingen som kommer opp mot dette; å vinne mennesker for Jesus.Bibelen taler mye om glede, men den største gleden ligger enda i dette å få samarbeide med Herren Jesus om å redde de fortapte for himmelen.

Å være en menneske-fisker skulle være en livsoppgave for hver eneste Jesu etterfølger. Den mest effektive metoden er å vinne dem en og en til Jesus. Vi leser i Johannes evangeliet om at Andreas traff sin bror Simon Peter og sa til ham: « Vi har funnet Messias!» Messias betyr «Den Salvede.» Så førte han Simon til Jesus.»  Joh. 1: 40 – 42

Denne enkle måten i det stille – den personlige kontakten med den ene, har stor verdi i Guds øyne. Nettopp dette, at hver kristen kontakter ikke-kristne mennesker gjennom samtale og personlig påvirkning, får dem til å avgjøre seg for Jesus, er uten tvil den beste framgangsmåte å vinne mennesker på.

Kan hende du ikke kan nå alle, for alle kommer ikke til en kirke, men du kan gå til dem. Det finnes ingen, enten de er unge eller gamle, mann eller kvinne, som man ikke kan nå på denne måten.  Jesus sa ved en anledning til sine disipler: « Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være min vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.»  Ap.gj. 1: 8

Gjennom Åndens kraft og Guds ord, kan vi med frimodighet møte alle mennesker med disse gode nyhetene om Jesus. La oss samarbeide med hverandre i denne viktige gjerningen, be for hverandre, gi hverandre råd og oppmuntring. For det arbeide du og jeg legger ned i dette sjelevinnende arbeide, kommer til å gi oss rik velsignelse og glede i Herren.